Etter mange måneder uten nye episoder var sesongpremieren av Glee et høydepunkt for dagen. En fantastisk blanding av high school, musikalnumre, humor, romantikk, popmusikk og litt alvor gjør Glee til en favorittserie for meg. Jeg har savnet Rachels fantastisk sangstemme, Brittanys hysteriske kommentarer, hele Kurts søte vesen, Emmas bakteriefobi og Mr Shues ukentlige leksjoner. Jeg har savnet fantastiske coverlåter og jeg har savnet gode tributeepisoder. Jeg har til og med savnet “Sues corner” og cheeriosgjengen. Jeg har savnet Glee. Sesong nummer to var full av høydepunkt, og jeg håper at sesong tre også lever opp til forventningene. Så langt ser det lyst ut.
