En blogg? Virkelig? Skal du blogge? Igjen?
Ehm. Ja. Tror du ikke det er en god idé?
For all del.. Kommer sikkert til å gå såå mye bedre denne gangen.
Er det sarkasme jeg hører?
Neinei, klart. Denne gangen kommer du sikkert til å ha blogglyst hver dag, jada, du kommer sikkert til å skrive mer og bedre enn du noen gang har gjort, det blir sikkert -
Hei! Ikke vær en festbrems her da…
Åja, for bloggingen din er fest, right? Haha!
Nja, kanskje mer som et teselskap. Eller en brunsj.
Jaha ja…
Poenget er at jeg kan ha en blogg hvis jeg vil, uavhegig av deg, du lille …stemme i kursiv… Du finnes jo ikke en gang! Det er bare jeg som skriver deg nå. Er ikke dét bevis nok på at behovet for en blogg fortsatt er der?
Eventuelt behovet for psykisk behandling…
Vel, lar det bli med ny blogg for i dag. Skriving er en form for terapi det også vet du.
Javel. Kom ihvertfall til poenget da. Denne posten blir sikkert stående her alene, så du får gjøre det skikkelig når du først er i gang.
Selv om jeg har tenkt å motbevise den siste påstanden der, så har du vel faktisk delvis rett. Hello world!
